For høytiden: Houellebecq om fester

The Believer deler med oss denne umistelige perlen hvor den alltid oppmuntrende Michel Houellebecq gir sin analyse av, og råd angående, fester.

The point of a party is to make us forget we are solitary, wretched and betrothed to death; in other words, to transform us into animals.

Her er stykket, i sin fulle skjønnhet.

Godt nytt år!

Skitt.

The worst predicted impacts of climate change are starting to happen – and much faster than climate scientists expected.

http://www.rollingstone.com/politics/news/the-point-of-no-return-climate-change-nightmares-are-already-here-20150805

DFW the movie

dfw

Hva skal dette bli? Hvordan kan dette i det hele tatt nærme seg det uttrykket DFW selv så på som kunstnerisk meningsfullt? Og hvordan skal det unngå å bli enda en del av det enorme underholdningskomplekset som nevnte DFW så på som direkte skadelig for den typen emosjonell-kognitiv trening alle samfunnsdeltakere trenger for å mestre sine egne og andres interesser og følelser, for å delta i det politiske fellesskapet og reflektere over sin egen kultur?

Bibloklept har vært helt passende dritskeptisk, for eksempel her.

Men IDMB viser til gode kritikker.

Selv må man avvente.

Genanse og ferdighet

Ikke før (men litt etter) Bunn/bånnlinja anbefaler alle gode mensch å følge den svensk/danske (men mest svenske) bloggen floret.se, dukker dette intervjuet med selveste Kenneth Pettersen opp.

Den som kjenner Kenneth Pettersen og AFV Press gleder seg på hans vegne, og det bør alle som gleder seg over chapbooks og «nye medier» (internett og txting, bestefar) sin påvirkning på litteraturen også gjøre.

Mer ære til folk som fortjener det, sånn skal det være.

*

I anledning dagen gir vi vår KP-homage:

idk

jeg så på en svensk litteraturblogg

at kenneth pettersen var der

han snakket om et forlag med ironisk navn

med veldig inderlighet

kenneth pettersen ser alltid så trist ut på bilder

hvorfor det

Anbefalt 2

Leiter du etter noe å lese eller av andre grunner forsøker å kartlegge skjønnlitterære verker sortert etter tema, innhold, form, karakter, plot eller setting? Nettsida

http://www.openingthebook.com/whichbook/

har en utvalgsmatrise hvor du kan stille inn opp til fire kriterier på en skala fra den ene ekstremiteten til den andre og på grunnlag av dette generere en ganske lang liste over foreslåtte titler.

Happy - SadJeg var mer enn litt skeptisk til hva slags innhold denne saken kunne generere, men et par tester har gitt positivt overraskende gode anbefalinger. Det er engelsk litteratur og oversatt til engelsk det dreier seg om, så nasjonalitetene representert har overvekt av engelsktalende land, så vidt jeg kan se, men under innstillingene maks på Serious og maks på Demanding, fant jeg en fin liste som bl.a. inneholdt Kjærstads Forføreren (oversatt til engelsk). Bokomtalene er korte og greie og adresserer først og fremst leseropplevelse og innsats kontra belønning. Det er også en fin-fin funksjon her hvor du kan Borrow eller Buy bøkene; Borrow fører deg til en oversikt over og bestillingsfunksjon for britiske biblioteker, Buy fører stort sett til Amazon (skattesnytere og fagforeningsknusere, bruk heller en lokal bokhandel).

Publikumskonkurranse: hvilke innstillinger må du bruke for å finne bøker om «secretly gay neo-nazis»? Svært spennende, dette.

Anbefalt

låner Morgenbladets upåklagelige smak og kan ikke unnlate å anbefale dette stedet

http://floret.se/

Under litteraturfanen publiseres ikke bare prosa om litteratur, men også ganske mye og lyrikk og noen noveller. Utsøkt.

EDIT:

Sidene er svenske, men har også en dansk redaksjon for danskspråklig litteraturomtale og omtale av dansk litteratur. Dermed finner vi også norske bøker omtalt, såfremt de er oversatt til svensk eller dansk. Den siste til Leikvoll og Frøydis Sollid Simonsens Hver morgen kryper jeg opp fra havet har fått korte, ålreite omtaler.

10 mer eller mindre gode ideer

som, dersom iverksatt, ville forbedret verden og/eller Norge:

(1) Det er så godt som umulig å komme inn på arbeidsmarkedet uten å gå via et bemanningsbyrå. For et firma eller en offentlig virksomhet er det enormt mye å tjene på å kunne teste ut arbeidstakere før eventuell fast ansettelse. Bemanningsbyråene tilbyr en praktisk og rask løsning for å komme fort ut i arbeid rett etter utdanning eller mellom jobber. Problemet er at bemanningsbyråene bokstavelig talt lever av andres arbeid (noe som er den marxistiske definisjonen av utbytting, for øvrig) og desto mindre vikarene tjener, desto mer kan vikarbyrået, unnskyld, bemanningsbyrået, tjene. Samtidig har NAV nesten fullstendig oversett den delen av sin virksomhet hvor de skulle få folk ut i arbeid, og bruker all kapasiteten på saksbehandling for å utbetale stønader og kontroll av korrekt utfylling av standardiserte skjemaer. En mulig løsning her er å opprette NAV BEMANNING, et nasjonalt bemanningsbyrå, drevet av Arbeids- og velferdsetaten, som opererer på samme måte som de kommersielle byråene, til selvkost. Flere folk ville kommet ut i arbeid raskere, de private bemanningsbyråene måtte betalt sine «medarbeidere» en anstendig lønn, og NAV ville endret fokus fra skjemaer og tilrettelegging til å koble folks potensiale til behovene i arbeidslivet. NAV er sosionomstyrt og de aller fleste mennesker greier å løse sine egne problemer uten en sosionom til å tilrettelegge for dem. Det de trenger er å komme inn i arbeidslivet, om enn bare på kort sikt, som også er den beste veien inn til jobb på lang sikt.

(2) FN ble opprettet i 1945 for å ivareta global fred og menneskerettigheter (veldig enkelt sagt). Mer enn 60 år seinere er den menneskelige grusomhet ovenfor andre mennesker fortsatt like ubegripelig og ukontrollert. Mens det norske huseierforbundet trekker lovgivningen om tomteleiereguleringen av festetomter for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, og vinner, begår IS tortur, henrettelser, folkemord, massevoldtekter, slavehold og rasering av menneskehetens kulturarv uten annen reaksjon fra verdenssamfunnet enn formelle fordømmelser (USA, Jordan, kurdisk gerilja og Iran er så langt de mest sentrale i forsøket på å å stanse dem, og interessene deres er åpenbart regionale). Løsningsforslag: de av menneskerettighetene som anses som mest grunnleggende for liv, frihet og helse, defineres som mer grunnleggende enn andre menneskerettigheter. Eiendomsrett, trosfrihet, ytringsfrihet etc. er ikke grunnleggende for liv og helse, og selv om disse er rettigheter og ikke goder, får de ikke samme beskyttelse som de grunnleggende rettighetene. Organisasjoner (herunder stater, geriljaer, opprørere, regionale krigsherrer, motstandsgrupper, paramilitære organisasjoner etc.) som bryter disse grunnleggende menneskerettighetene blir umiddelbart stanset av FN med alle nødvendige midler; primært militær motstand mot den som forbryter seg mot disse rettighetene og humanitær bistand til ofrene for disse forbrytelsene. Ingen votering i sikkerhetsrådet, ingen vetorett for medlemsstatene, ingen debatt, ingen utforming av fordømmelser, ingen diskusjon, ingen avstemming. Bare en rask reaksjon: å stoppe det. FN-hærenes agenda vil ikke være å innføre demokrati eller kapitalisme eller likestilling eller ytringsfrihet eller Youtubevideoer av analgruppesexorgier eller hypotetisk-deduktiv metode. Agendaen er bare å stoppe folk i å drepe og torturere og slavebinde hverandre.

(3) Alle verdens stater og statløse eller panstatlige militærorganisasjoner må bruke et beløp tilsvarende 10% av sine forsvarsutgifter til å styrke FNs militære og humanitære kapasitet. Desto større militær slagkraft verdens hærer har, desto større vil FN ha. Hver gang vi leste om Russlands troppeøkning i Barentsregionen eller USAs enorme forsvarsutgifter ville vi samtidig visst at verdenssamfunnets kraft til å slå ned på grusomhet og urett var blitt styrket.

(4) En av årsakene til at det er vanskelig å leve mer miljøvennlig, er at vi ikke vet hva det innebærer å underkaste oss en øko-vennlig økonomi og kultur. Betyr det å vende tilbake til 1960-tallet? Å vende tilbake til middelalderen? Eller steinalderen? Må vi slutte å spise kjøtt og begynne å gå til jobben? Når vi ikke har noen idé om hva målet er, er det vanskelig å ta det første skrittet, og enklere å la være. Filosofiske, politiske og vitenskapelige utredninger av økosofi og økologi er viktige, men det er åpenbart ikke nok til å styre oss mot et bærekraftig samfunn. Jeg foreslår muligheten for å opprette frivillige prøvesamfunn hvor målet er å opprettholde en sivilisasjon som er fredelig, komfortabel og sikrer menneskelig mening og lykke, samtidig som den ivaretar naturen, dyrenes og klodens behov. De grunnleggende beregningene av matproduksjon, gjødsel, Co2-utslipp, vannforbruk, ressursfornying etc. kan foretas i tunge datasimuleringer. Men mennesket er både intellekt og kropp og for å forstå en samfunnsform, må man føle den på kroppen. Prøvesamfunnene forutsetter at man kan delta i dem så lenge man selv ønsker. Samfunnene må testes og folk må selv kunne se, helt konkret, hva det innebærer å leve miljøvennlig. Først når vi vet det, kan vi begynne å omlegge livene våre etter dette målet. Planeten tåler en viss forurensning og en viss ressursforbruk, vi har en viss forsøplingskvote. Vi må finne en rasjonell måte å bruke den forsøplingskvoten på. Det funker ikke å kappe regnskog for å spise biff hver dag eller brenne kinesisk kull for å lade smarttelefoner så vi kan dele instagrambilder av lunsjretter og spille Candy Crush; ikke i lengden, og ikke når sju-åtte-ni-ti milliarder mennesker forventer eller håper på å kunne gjøre det samme.

(5) Plast er et utrolig praktisk materiale, men samtidig et stadig større miljøproblem. Med unntak av en liten andel av den, som er blitt brent, er all plast som noensinne har blitt produsert, siden man begynte å produsere plast på begynnelsen 1950-tallet, fortsatt i verden, og halvparten av denne plasten er plastposer eller annen emballasje. Den ligger fortsatt ett eller annet sted. Verdens søppelfyllinger er fulle av den, skogkantene er fulle av den, strendene er fulle av den og verdenshavene er fulle av den. Det fyller grøftekanter og skogholt, kveler dyr utenfra og innenfra, tetter elveleier og fanger sjøfugl og fisk. Plastgranuler (små plastkuler) tilsettes dusjsåpe som body scrub og ender opp i verdenshavene hvor de akkumuleres i fiskemager og sjøfugltarmer. Plast er laget for å være holdbar, og det er den; altfor holdbar. Det trenger den ikke å være: plast er polymerer, lange tråder av molekyler som er veldig sterkt bundet til hverandre, og det kan lages av fossile planteceller, altså olje, og av ikke-fossile planteceller, det vil si, planter. Miljøvennlig plast laget av f.eks. mais eller soya eller sukker kan produseres for alle tilfellene hvor vi ikke trenger at plasten varer i hundrevis av år etter at vi er ferdige med å bruke den, som plastposer eller emballasje rundt ferskvarer. Det kan for eksempel produseres en plastfilm eller plastfolie laget av mais, som etter at matvarene er spist, kan klippes opp og brukes i maten (i sausen, f.eks.) for å tilføre stivelse eller bare fyllmasse, eller som gjødsel eller som dyrefor. Hva med emballasje laget av korn, som kan legges ut som fôr til småfugler etter at emballasjen er ferdig benyttet?

(6) Absolutt alle skatteparadis innfører nasjonal skattlegging på linje med flesteparten av alle stater i verden. Økonomisk kriminalitet er en trussel ikke bare mot nasjonale økonomier, men mot den samfunnsformen som har vokst frem etter opplysningstiden og godt kan kalles vår sivilisasjon. Skatteunndragelse svekker nasjonalstatene og dermed demokratier, og forårsaker finansielle kriser som rammer de fattigste hardest og de rikeste minst – de samme som forårsaker krisene. Desto mer gjennomsiktig økonomien er, desto mer vi vet om pengeflyten i verden, desto vanskeligere er det å blande svart økonomi med hvit økonomi og på den måten gjøre kriminalitet, utnytting og vold lønnsomt. Penger har bare verdi når vi gir dem verdi; penger inntjent på ulovlig aktivitet burde være verdiløse, fordi den aktiviteten som ligger bak har negativ verdi.

(Nei, Bitcoin er idiotisk og brukes nesten utelukkende til å omsette narkotika og har ingenting med demokratisering av økonomien å gjøre: demokratisering henger sammen med opplysning, at man vet hvor ting kommer fra og hva de fører til, og at det å ha oppfatninger og argumenter faktisk fører til noe; en anonymisert og atomisert økonomi fører bare til en eksplosiv økning av svart og grå økonomi).

(7) I flere år mente jeg at en norsk whisky burde bli utviklet fordi (a) vi har mange flere og enda mindre og mer forblåste og sjøvannsdynkede øyer enn Skottland, og dermed burde vi kunne lage (eller late som vi lager, som tross alt er markedsføringens essens) en enda råere og mer smaksrik whisky enn skottene, dessuten har vi korn og verdens beste vannkvalitet, (b) vi har et utall fraflyttingstruede småsamfunn på disse øyene som desperat trenger en hjørnestensbedrift, og et whisky-destilleri, samt tapperi og distribusjonsapparat og markedsføringsavdeling og administrasjon osv, ville kunne gitt mange arbeidsplasser og skattekroner til den aktuelle kommunen. Etter flere år med gnål på mine nærmeste så jeg at ideen til slutt fikk liv, på minst fire forskjellige steder (Agder Brenneri, Grimstad med Audny; Arcus, Nittedal med Gjoleid; Peder Andresen/Klostergården Håndbryggeri, Trøndelag; Northern & Co., Fedje i Hordaland); selv har jeg ennå ikke sett eller smakt resultatet. Min whisky-idé var å lage en whisky som skulle smake enda mer jord og saltvann og tjære og røyk og storm på havet enn Ardbeg og Laphroaig tilsammen, den nordligste whisky i verden, vi kunne påstått at det var vikingene som lærte skottene å lage whisky, i markedsføring kan du ljuge som mye du vil, et monster av en whisky, vi kunne sendt 100 flasker til Tom Waits og påstått at han bare drakk vår whisky, vi skulle ikke kalt den Single Malt, men Hermit Malt, eller Maroon Malt, eller Viking Malt, eller Salt Sea Malt, eller Helheim Malt, det eneste kornet som vokste langt, langt ute i Nordsjøen, så langt ute at du bare har stjernene å navigere etter, og kulda er som noe fra en annen planet, en planet uten menneskelig liv, bare salt og vann og boreal barskog, lukten av bark og kvae som en drømmende undertekst i ettersmaken av whiskyen. Jeg mistenker at min manglende gode smak og elendige markedsføringsevner ville dømt enterprisen nord og ned før den hadde startet, og vet jo ingenting om det er en god idé reint økonomisk å drive med whisky. Jeg har også hørt rykter om at brennevinsbruk har enkelte helsemessige sideeffekter man egentlig bør styre unna. Men jeg syntes det er en gild tanke likevel.

PS: den må være mørk. Det får heller være at man blir ekstra fyllesjuk av alle disse partiklene; jeg elsker Ardbeg, men den har farge som sur nedbør og presentasjonen er viktig, kids, derfor går jeg vel så gjerne til Lagavulin, selv om jeg vet det er karamell i den; den ser ut som en flytende isbre av bronse, fanget i et glass.

(8) Verden trenger flere håndverksprodukter og færre masseproduserte billigprodukter. Vi trenger en økonomi og kultur som verdsetter godt laget håndverk, produsert med tanke på opphav, varighet og lønns- og arbeidsforholdene til produsentene, mer enn vi trenger 99,- kroners -topper fra H&M, som utelukkende er produsert med tanke på utsalgspris, på bekostning av alt annet. Både naturen/økologien og menneskepsyken har bedre av høyere kvalitet på færre produserte varer enn lav kvalitet på masseproduserte varer. Det er en psykologisk grunnleggende sannhet at desto fler alternativer vi har å velge mellom, desto mindre fornøyde er vi med det vi velger. Den rådende hipsterkulturen ser ut til å favorisere innbilt sjelfulle «autentiske» produkter, mens den kvantitetsorienterte middelklassen elsker å kjøpe masse varer for lite penger. Med de mulighetene for direkte kommunikasjon som vokser frem med internett og breddeintegrerte sosiale medier er det lettere enn noen sinne før (i det minste etter den første industrielle revolusjon) å markedsføre ikke bare produktene som produseres, men også historien bak, håndverket og teknikken og verktøyet, alt det som hipsterkonsumenten prøver å kjøpe. På samme måte som det bør være en kvote for forurensende produkter, finnes det varer som det er til menneskehetens beste at masseproduseres til en billig penge (medisiner, hygieneartikler, spedbarnsartikler, hjelpemidler for diverse sykdommer og handikap, trafikklys, bøker i den sentrale europeiske romantradisjon), og det finnes produkter som bruker opp en global kvote av kortvarig bruk-og-kast på verdiløst skrap. Løsningsforslag: høy importskatt og omsetningsskatt på produkter som har kort levetid, dersom de ikke faller innenfor kategorien mat/drikke eller nødvendige/medisinske/tilretteleggings -produkter. Skattefordeler til produsenter og konsumenter av kostbare, kvalitetssikrede og varige produkter. Stimuli til en kultur som vektlegger håndtverkstradisjon, varighet og kvalitet, langsomt produserte og langsomt konsumerte varer, som tar avstand fra raske produkter; raskt produsert, raskt konsumert, og raskt omdannet til søppel.

(9) Et knippe ideer som er mye bedre enn mine, og som allerede har blitt lansert, men foreløpig ikke universelt akseptert eller realisert: Tobin-skatt på valutaspekulasjon, miljøavgift på/forbud mot plastposer (ikke mine mais/korn-poser, da!), naturreservater i havet, nasjonale gjennomføringer av menneskerettighetskonvensjonene i alle verdens land og områder, økologiske og økonomiske kostnader for miljøet beregnes inn i alle bedriftsregnskap, universell ettbarnskvote for å senke antallet mennesker på kloden (forslaget er fra Alan Wiseman, selv heller jeg til en to-barns-kvote i stedet; ikke alle mennesker får barn, og i en verden uten søsken ville vi mistet noe essensielt ved å være menneske). Og denne: jobb en dag i uka, forbruk en tidel.

(10) Det er lett å etterlyse en helhetlig plan for å bekjempe internasjonal islamittisk terrorisme, like lett som det er å etterlyse en helhetlig plan for å håndtere flyktningstrømmen over Middelhavet (en vennlig påminnelse i denne sammenheng: i 2015 er det flere flyktninger i verden enn det var under andre verdenskrig). Disse to fenomenene henger sammen på minst to steder: det hevdes at IS-krigere smugles til Europa som båtflyktninger (konsekvens), og økningen i flyktningstrømmen kommer av IS’ destabilisering av hele regionen og krigføring i Syria og Irak (årsak), som både har økt antallet flyktninger og skapt et maktvakuum som kriminelle menneskesmuglere kan utnytte. Derfor ligger også en stor del av løsningen på begge disse problemene i å stabilisere Midt-Østen gjennom fredelig demokratisering, statsdannelse og frivillig avvæpning av opprørsgrupper og geriljaer. Det vil, i teorien, ikke være behov for opprørsgrupper mot legitime regjeringer dersom forskjellige deler av befolkningene i de forskjellige landene i beltet fra Marokko i vest til Pakistan i øst ikke er konstant undertrykt og marginalisert. Ser man på dette ustabile og udemokratiske beltet tegner det seg beleilig en sakens og geografiens sentrum i beltet: Palestina. Så lenge menneskene som bor i dette området opplever daglig håpløshet, frykt, mangel på grunnleggende helsetjenester, utdanning og arbeid, og opplever at okkupasjonen av deres land blir støttet av Vesten, vil alltid ekstremistene innenfor islam kunne hente ut konkrete bekreftelser på at verdensordenen er en kamp mellom islam på den ene siden og kristendommen + jødedommen på den andre; på at de er gode og de andre er onde. De palestinske flyktningeleirene på Gazastripen, Vestbanken, i Libanon, Jordan og Syria er også en kilde til regional uro, som igjen øker oppslutningen til en ekstremistisk, polarisert tankegang som er ekstra sårbar ovenfor politisk og religiøs propaganda. I kampen om politisk stabilisering av Midt-Østen har vi en vesentlig fredeligere verden å vinne og ingenting annet enn stolthet å tape. Denne kampen må starte med at de demokratiske statene i verden kommer Palestina til hjelp med å opprette en stabil, demokratisk, økonomisk levedyktig stat, som kan dele grense med Israel på fredelig vis. Samtidig må israelere kjenne seg trygge, og i en verden hvor angrep på jøder øker overalt vokser naturligvis et beskyttelsesbehov og en slå-til-først -mentalitet frem. Hvordan man kunne få disse to statene til å leve fredelig side ved side vet jeg ikke; med fredsopprettende og -bevarende FN-styrker, økonomisk bistand til Palestina, fysisk atskillelse av de to statene etter koreansk eller kypriotisk modell (som også innebærer tvungen forflytning av store deler av befolkningen), EU-medlemskap til Palestina (som ville sikret økonomisk og politisk hjelp, samt at et eventuelt militært angrep fra Israel ville eskalert konflikten til å bli en Israel-EU -krig, og dessuten ville kunne brukes mot ekstremistene som hevder at Europa og islam er uforenelige størrelser, etc)… Det trengs med andre ord noen jævla gode ideer fra folk med beslutningsmyndighet, eventuelt noen jævla gode ideer som kan overtas av folk med beslutningsmyndighet. Midt-Østen-konflikten(e) kan være utmattende å forsøke å sette seg inn i (uten at jeg skal late som om jeg har lest meg veldig opp på Israel-Palestina), men en løsning er helt nødvendig fordi konflikten har globale konsekvenser, og de blir stadig større.

*

Beklager denne nachspiel-aktige redde verden-monologen (som dessuten er altfor lang). Hvis NAV og/eller FN ansetter ufaglærte synsere som vil løse alle verdensproblemer på en gang, send meg gjerne en beskjed om det, samt opplysninger om grunnlønn og mulighet for trening i arbeidstiden (jeg trener ikke, men liker muligheter). Takk.

Tranströmer est mort, vive Transtömer

Til min overraskelse leste jeg en nekrolog i dag (tilbakedatering: lørdag 28.03.15) om at Tranströmer døde på torsdag. Vanligvis blir jeg lett uvel av at alle mulige mennesker skal stå frem og fortelle hvor trist de syntes det er at et eldre menneske har dødd en naturlig død, jmfr. hver eneste gang en folkelig skuespiller/komiker/musiker/barnebokforfatter har forlatt Folketrygden (hva faen er alternativet, godtfolk, at Astrid Lindgren lever evig?!), men akkurat i dette tilfellet kjente jeg meg litt snurt eller på en måte nesten narret da jeg ikke ble informert om Tranströmers død før tre dager etter at hans faktiske død.

tranströmer

Det er naturligvis den villede flystyrten av Germanwings A320 D-AIXD hvor 150 mennesker døde i frykt som tok oppmerksomheten og forsideoverskriftene fra denne ene, naturlige døden, og det er jo helt i henhold til min intuitive og verdimessige oppfatning av hva som er viktig og naturlig å rette oppmerksomheten mot, for ikke å snakke om hva en slik hendelse betyr for en fyr som er mer eller mindre besatt av tanken på livets sårbarhet og plutselige, urettferdige og uventede slutt (jeg har tenkt litt på betydningen av flyulykker, men ikke på betydningen av direkte suicidale piloter som med vilje smadrer flyet inn i fjellveggen (som må være et vanvittig mareritt for alle som har/hadde/kommer til å få flyskrekk, i årevis fremover); dette skjerper jo omstendighetene noe jævlig, som man kan finne på å si i skuespillermiljøer). Og allikevel syntes jeg at Tranströmers død skulle kastet Germanwings til side og blitt kringkastet med krigsbokstaver i alle landets medieorganer, og jeg opplevde et nærmest solstadsk øyeblikk av å være fullstendig forlatt av min egen tid og kultur da jeg først ble gjort oppmerksom på Tomas T.s død gjennom Ingunn Øklands temmelig ålreite nekrolog i Aftenposten, som altså kom ikke som en nyhetssak, men som et reflekterende og oppsummerende etterord, som dermed begravde Tranströmers liv og død ned i historien.

Med fare for å høres ut som en Nobel-groupie eller en som leser poesi for å finne pene naturskildringer og vakre setninger å male på porselenstallerkener, eventuelt noen som likestiller emotional impact med litterær kvalitet, har jeg ikke vært borte i noen andre dikt som har gjort så stort inntrykk på meg som Tranströmer sine. Jeg kjøpte Samlade dikter 1954-1996 for kr 48,- på Norli i Universitetsgata for ti år siden, omtrent, tror jeg (boka er i hvert fall trykket i 2004) og motivasjonen/tankeprosessen den gangen var 1) førtiåtte kroner for førtifem års poesi! er det mulig!, 2) jeg hadde hørt navnet til dikteren et par ganger før, men greide ikke å plassere det, det var noe jeg hadde lest på kultursidene i Dagbladet, tror jeg (var jeg så mye yngre, eller var virkelig Dagbladet så mye mer leselig for ti år siden?), og da var det sikkert ikke helt skivebom å bruke studentpengene mine på dette stoffet, 3) jeg liker tødler; det er den beste egenskapen ved det svenske språket, og et dikternavn som både inneholder tødler og har en vag, halvmystisk betydning (for hva er en tranströmer??) må kunne gi noe eksepsjonelt.

tranströmer samlade

En eller flere av tankene som gikk gjennom meg på Norli hadde rett. Transtömers dikt var eksepsjonelle.

Det er notorisk vanskelig å skrive godt om dikt, syntes jeg, i hvert fall dersom du har lyst til å unngå formuleringer som både er svulstige og vage, eller som rått overdriver leseropplevelsen eller lesergleden ved å stirre på disse halve linjene og ufullstendige fortellingene. Kort sagt syntes jeg han kombinerer veldig tydelige og gode bilder med interessant innhold. Jeg syntes både bildene – som han ofte lager helt enkelt ved metaforer og similer  – og innholdet, altså utsagnet, er pregnante; de bærer mye med seg og blir værende ved lenge. Her er to enkle linjer fra Madrigal: «De svåraste brotten förblir uopklarade trots insats av många poliser. På samme sätt finns någonstans i våre liv en stor ouppklarad kärlek.» Sammensetningen av de to setningene har en fantastisk kraft; den fyller hjernen med bilder av The WireTrue Detective og private minner og uartikulerte følelser som kan få voksne folk til å stanse opp midt i livet og glemme hvem de har vært de siste ti-femten årene, de legitimerer følelsen av å leve i ettertiden eller utkanten av noe stort og viktig, som aldri vil bli klart for oss selv.

T. skrev også en del om døden, og siden alle andre nekrologer nevner den, skal jeg ikke sitere det diktet med trafikkskiltene (se Økland sin nekrolog, f.eks.). Istedet dette:

Svarta vykort

I

Almanacken fullskriven, framtid okänd.

Kabeln nynnar folkvisan uten hemland.

Snöfall i det blystilla havet. Skuggor

brottas på kajen.

II

Mitt i livet händer at döden kommer

och tar mått på människan. Det besöket

glöms och livet fortsätter. Men kostymen

sys i det tysta.

fra samlingen «Det vilda torget» (1983), i Samlade dikter 1954-1996, Albert Bonniers Förlag (2004).

Og her, i Jan Erik Volds oversettelse

Svarte postkort

I

Almanakken fulltegnet, fremtid uviss.

Kablen nynner tyst på en folkevise

uten hjemland. Snøfall på blyhav. Skygger

slåss utpå brygga.

II

Midt i livet hender det døden kommer

og tar mål av mennesket. Det besøket

glemmes, livet fortsetter. Selve dressen

sys i stillhet.

Samlede dikt, til norsk ved Jan Erik Vold, Gyldendal norsk forlag (1996).

God mandag!

Memento mori remember to_1

Gjorde du noe ålreit i dag? Tikk takk.

På vegne av Djevelen

Den feige og barbarisk brutale massakren i Paris har gitt det offentlige ordskiftet om ytringsfrihet og selvsensur en ny runde på kronikkarusellen. I solidaritet med de drepte og i forsvar for Vestens verdier bør så mange som mulig publisere Charlie Hedbos karikaturer, sies det.

På vegne av Djevelen ønsker hans sakfører i denne sammenheng følgende påstander protokollført:

  • Ytringsfrihetens primære historiske årsak er å fastsette retten til å kritisere de statlige makthaverne uten å bli kastet i fengsel for dette. Retten til kritisere den sittende regjeringen uten risiko for straff er forutsetningen for demokrati.
  • Ytringsfrihetens sekundære historiske årsak er å fastsette retten til å informere almenheten om statens og verdens tilstand og årsakene til denne. Uten medier med rett til å publisere fakta er ikke almenheten informert, dermed kan almenheten ikke ta informerte avgjørelser, og dermed faller grunnlaget for demokratiet bort.
  • Ytringsfriheten er dermed en grunnleggende demokratisk rett, til bruk innenfor demokratiet.

 

  • Loven nekter meg ikke i å slå ned alle vepsebol jeg finner når jeg går tur i skogen. Det er dermed min gitte rett å slå ned alle vepsebol jeg finner. Det er ikke dermed sagt at jeg bør slå ned alle vepsebol jeg finner, verken utfra etiske hensyn til vepsen eller utfra en rasjonell vurdering av min egen lykke og helse.
  • Det kan være andre forhold enn feighet som gjør at jeg lar vepsebolene henge. Det ikke være feighet eller unnfallenhet.
  • Påstanden om at ytringsfriheten ikke er reell dersom den ikke stadig utfordrer sine egne grenser, er analog med påstanden om at et våpen som ikke brukes mot noen ikke er et våpen, en hamburger som ikke spises ikke er mat og at et tre som faller i skogen ikke lager lyd dersom ingen hører det.
  • En lovbestemt rett som f.eks. retten til selvforsvar fastslås av Straffelovens §48 og forsvinner ikke dersom vi lever hele vårt liv uten å bruke den. Hvorfor skulle ytringsfriheten være prinsipielt eller juridisk annerledes?
  • Det må være mulig å drive religionskritikk. Men i hvilken grad er å drite på andres hellige symboler en kritikk? Det er forbudt å brenne nasjonale flagg; i mange land, spesielt i Europa, er det er forbudt å bruke nazistiske symboler; det er forbudt å selge Mein Kampf (ikke Knaus’) i Tyskland. Disse restriksjonene på ytringsfriheten er konsekvenser av verdier, prinsipper og historiske begivenheter som har funnet sted og som vi må forholde oss til. Ytringsfriheten er ikke binær; det er ikke slik at den enten finnes totalt eller forsvinner fullstendig. Som alle friheter (f.eks. retten til fri ferdsel) støter denne i andres friheter og rettigheter (f.eks. eiendomsretten) og må tilpasse seg dette.

 

  • De grusomme drapene på de ansatte i Charlie Hedbo er et angrep på ytringsfriheten på samme måte og i samme grad Breiviks ubegripelig jævlige massakre av ungdommene på Utøya var et angrep på forsamlingsretten og organisasjonsretten. Ungdommene ble myrdet fordi de utøvde sin rett til å organisere seg for å arbeide for noe de trodde på; CH-redaksjonen ble myrdet fordi de utøvde sin rett til å publisere det de syntes var riktig å publisere. I den primitive tankegangen til en morder fjernes et uønsket fenomen når det menneske som utøver fenomenet blir drept. Men så lenge de politiske, sosiale og økonomiske strukturene ikke drepes, drepes heller ikke de juridiske forordningene og de prinsipielle rettighetene i samfunnet. Begge massakrene er hjerteskjærende tragiske for enkeltmennesket, men fullstendig ufarlige for loven.
  • Demokratier kan verken skapes av eller ødelegges av vold, om den utøves av enslige terrorister eller dronebomber.
  • At enkelte redaksjoner og forfattere akkurat nå velger å ikke publisere Muhammed-karikaturer, og at enkelte redaksjoner og forfattere akkurat nå velger å publisere Muhammed-karikaturer, kan sammenlignes med de forskjellige reaksjonene til de overlevende og pårørende etter Utøya: for noen var det psykologisk nødvendig å dra tilbake til øya så fort som mulig, å se barnemorderen i retten, etc., for andre var det psykologisk nødvendig å holde alt som hadde med dette å gjøre unna så lenge som mulig. Det samme gjelder den norske almenheten: for noen var det viktig å lese alt om Utøya, om bomben i Oslo og om morderen, for andre var det nødvendig å skjerme seg så mye som mulig fra saken. Ingen kan si at det ene var mer prinsipielt riktig enn det andre.

 

  • Det er påtagelig å se hvilket heroisk sivilt mot enkelte i vårt samfunn og i verdenssamfunnet oppviser i kampen om den prinsipielle retten til å fornærme og latterliggjøre andre mennesker, spesielt de menneskene man i utgangspunkt er uenig med. Kampen skal handle om hvilket samfunn vi ønsker oss, hvilke verdier vi mener er sentrale nå og i fremtiden. Her, altså, står vår sentrale sivilisatoriske kamp: retten til å si hva man vil om hvem man vil uten konsekvenser. La gå at vi allerede har har betydelige begrensninger på denne retten gjennom Straffelovens § 246 om ærekrenkelser og § 135a om diskriminerende eller hatefulle ytringer («rasismeparagrafen»), og forbud mot trusler, privatlivkrenkelser, trakassering og grov pornografi, uten at det ser ut til å ha kastet vårt samfunn overende. De andre prinsippene vi kunne tenke oss som mer sentrale for verdenssamfunnet og for fremtiden, som retten til mat, retten til liv, retten til trygghet, retten til skolegang, retten til frihet (i den grunnleggende betydningen «å ikke være slave»), retten til arbeid, retten til likelønn, retten til å ikke tvangsgiftes, retten til å eie sin egen seksualitet, muligheten til å leve uten krig og okkupasjon, muligheten til å ha et verdig liv selv om du er født som kvinne eller mørk i huden eller lavkaste, og så videre, disse ser ikke ut til å vekke samme engasjement, samme følelse av sivilisatorisk nødvendighet som retten til å tegne rumpa til Jesus, Muhammed og Buddha og publisere (strengt tatt selge) disse rumpetegningene.

 

  •  Den virkelige trusselen mot ytringsfriheten er ikke isolerte mordere og terrorister, eller organiserte mordere og terrorister, og heller ikke den frykt som naturligvis rammer alle som har mulighet til å publisere Muhammed-karikaturer og nå teller på knappene om de skal eller ikke skal gjøre det. Den virkelige trusselen mot ytringsfriheten er konsentrasjonen av makt og kapital i nasjonale og globale mediakonglomerater. Putins kontroll over mediene i Russland, Berlusconis kontroll over mediene i Italia, Rupert Murdochs kontroll over mediene i Australia, USA og Storbritannia og en rekke andre land, Googles stadig ekspanderende katalog over sammenknyttede internettjenester og/eller oppkjøpte selskaper som dermed underlegges ett privat konserns policy, og kanskje først og fremst den ekstreme mangelen på pressefriheten i land som Kina, Nord-Korea, Syria, Vietnam, Mexico, Saudi-Arabia, Egypt og altfor mange andre, det er det vedvarende og massive angrepet på, for ikke å si massakren av, ytringsfriheten.

Josefine Klougart

syntes det er merkelig at ikke flere mennesker er besatte av døden, sier hun til Brenner.

Jeg syntes ikke intervjuet eller «artikkelen» til nrk som jeg linker til her er spesielt knakende gode, men jeg liker overskriften. Jeg liker den som besatt.

Anbefalt soundtrack: Maurice Ravel, Pavane pour une infante défunte (Pavane for en død prinsesse), enten Ravels egen innspilling eller Berliner-filharmonien under Herbert von Karajan (begge på Spotify).

Tre menn, fem armer. Fra venstre: Paul Wittgenstein, en fyr, Maurice Ravel.

Tre menn, fem armer.
Fra venstre: Paul Wittgenstein, en fyr, Maurice Ravel.

PS: Hvorfor er det ingen som kaller Brenner for Bok-Brenner? Det er jo så ROFLcopter.

Noen data

Halvparten av jordas dyrebestander har forsvunnet i løpet av de siste 40 årene. I gjennomsnitt har 52 prosent blitt borte, ferskvannsarter har hatt en nedgang på 76 prosent og i Sør-Amerika har dyrebestandene blitt redusert med 83 prosent. Hovedårsaken er tap av dyrenes naturlige habitat og klimaendringer, begge forårsaket av at mennesker bruker for mye av naturressursene. Vi slipper ut mer karbondioksid samtidig som vi fjerner de plantene og økosystemene som absorberer miljøgassen, og som gir liv til andre arter.

http://www.nrk.no/verden/_-verdens-dyrebestand-halvert-1.11951844

Rundt halvparten av alle verdens regnskoger er ødelagt i løpet av de siste 60 årene. Utviklingen vil føre til at alle store regnskoger blir oppdelt i småbiter i 2040 og at de forsvinner helt fra Sørøst-Asia. Mer enn halvparten av verdens 1,5 millioner beskrevne arter er funnet i regnskogene. Det antas at det er mellom fem og ti millioner uoppdagede arter i regnskogene. Regnskogene er et økosystem som har vokst frem gjennom mellom 50 og 100 millioner år. Det er enormt viktig for jordens klima og livet der er avhengig av symbioser og samspill mellom dyr og planter. Forsvinner en art, vil livsgrunnlaget for flere andre arter forsvinne samtidig. På et ukjent tidspunkt vil hele økosystemet kollapse.

http://mm.aftenposten.no/kloden-var/den-fryktelig-triste-historien-om-regnskogen

Mer enn 60 millioner urfolk er avhengig av regnskogene.

http://www.regnskog.no/no/om-regnskogene/skogfolkene

Verdenshavene tar opp over halvparten av karbondioksidutslippene i verden. Dette forutsetter et levende system av plankton, alger, sjøgress, fisk, krepsdyr, bløtdyr og annet akvatisk liv. Dødt hav er soner der oksygentilførselen er for lav til at det naturlige liv på havbunnen kan opprettholdes. Mange soner er permanent døde, mens andre soner er døde i perioder av året. Den innelukkede Østersjøen er verdens sykeste hav. En fjerdedel av Østersjøen kan karakteriseres som dødt hav. Science presenterte i 2011 en undersøkelse som påviste 402 døde soner i verdenshavene. Etter en gradvis økning fra ca 10 døde soner i 1910, ble antallet fordoblet hvert tiår fra 1960. I Mexicogulfen er det et dødt område på 20 000 km2 utenfor munningen av Mississippi, og det er et minst like stort område ved Shanghai, der Yangtze-elven munner ut.

Vintertemperaturen i overflatevannet i Nordsjøen steg to grader på slutten av 80-tallet og har siden holdt seg på det nivået. Overflatetemperaturen i juli og august har steget gradvis fra 16,4 til 18 grader fra slutten av 80-tallet. Makrellbestanden er redusert med mer enn 90 prosent siden 60-tallet. Landingen av bunnfisk (torsk, hyse, flyndre m.m.) er redusert fra en million tonn rundt 1970 til under 300 000 tonn. Industritrålfisket (tobis m.m.) er redusert med minst 80 prosent siden 2002. Midt på 70-tallet skjedde det et dramatisk fall i oksygennivået i bunnvannet langs Skagerrakkysten. Det hadde vært stabilt siden målingene begynte i 1924. Siden har det holdt seg på det lave nivået. Årsaker: Overfiske, overgjødsling, forurensning og klimaendringer med endringer i havtemperatur.

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Vi-kveler-havet-6578546.html

Når fiskebestanden forsvinner, forsvinner fuglene som lever av dem.

http://mm.aftenposten.no/kloden-var/den-tause-vaaren-i-fuglefjellet

Korallrev kalles ofte havets regnskoger og er et av de mest mangfoldige økosystemene på jorda. De utgjør mindre enn 0,1% av verdens havområder, og er samtidig livsgrunnlaget for ca 25% av alle marine arter. Omkring 10% av alle verdens korallrev er døde. Rundt 60% er truet av menneskelig aktivitet. Innen 2030 er det beregnet at 90% av alle korallrev vil være truet av menneskelig destruktiv aktivitet og klimaendringer. Innen 2050 vil absolutt alle korallrev være truede.

http://en.wikipedia.org/wiki/Coral_reef

http://en.wikipedia.org/wiki/Coral_reef#Threats

Siden førindustriell tid (omkring 1750) har konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) økt med rundt 31 prosent, konsentrasjonen av metan (CH4) har økt med rundt 151 prosent og konsentrasjonen av lystgass (N2O) har økt med rundt 17 prosent (kilde: Cicero). I perioden 1990-2013 økte samlede norske klimagassutslipp med 4,8 prosent til 52,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter (kilde: SSB). Med dagens utslippspolitikk er vi sikre på at verden blir mer enn to grader varmere enn ved førindustriell temperatur. Kraftigere oppvarming enn to grader vil gi katastrofale konsekvenser mange steder i verden. Konsekvensene vil være «alvorlige, gjennomgripende og irreversible», ifølge FNs klimapanel. Nivået på klimagassene karbondioksid, metan og lystgass i atmosfæren er høyere enn på minst 800 000 år, sier den fjerde delen av klimapanelets femte hovedrapport om klimaendringene. Utslippene er historisk høye til tross for en rekke tiltak for å motvirke klimaendringene. De globale utslippene må synke med omtrent syv prosent i året hvis vi skal unngå den økte temperaturen, totalt må det minskes med 40 – 70 prosent frem til år 2050. Utslippene må ned mot null i 2100. I stedet var det en global økning på 2,3 prosent i 2013. Det nåværende utslippsnivået vil gjøre verden 3,7 til 4,8 grader varmere. Temperaturendringer forekommer naturlig i jordas klima, men ikke i den hastigheten vi dokumentert står ovenfor, og når de forekommer samtidig med utrydding av en rekke økosystemer og en kollaps av dyrebestander, har ikke naturen evne til å tilpasse seg. Menneskelige samfunn uten stor tilpasningskapasitet, som landsbyer i fattige områder eller i områder med noen få hovednæringer, som fiske eller jordbruk, vil bli hardt rammet.

http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11006

http://ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn

http://www.nrk.no/verden/co2-nivaet-hoyere-enn-pa-800.000-ar-1.12019769

http://www.nrk.no/verden/_-blir-varmere-enn-to-grader-1.11945031

http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.aspx

Rasering av regnskogene står for ca 20% av karbondioksidutslippene årlig. I dette tallet er ikke medregnet mengden karbondioksid som ville blitt absorbert av skogen.

http://www.regnskog.no/no/om-regnskogene/klima-og-regnskog

En av de mest effektive måtene å redusere karbondioksidutslippene ved produksjon av elektrisk kraft er ved å gå over til kjernekraft. Kjernekraft har bare damp som utslipp til atmosfæren. Ulempen med kjernekraft er at det produserer radioaktivt avfall som er ekstremt farlig for levende celler, og vil være farlig i alt fra noen dager til flere hundre tusen år. For eksempel har isotopen Tc-99 en halveringstid på 220 000 år, og isotopen I-129 en halveringstid på 15,7 millioner år. I tillegg kommer faren for ulykker med store miljøskadekonsekvenser og spredning av radioaktivt materiale som kan brukes i våpen. Dessuten er uran-gruvedrift i seg selv en risiko for helse og miljø, og sammen med lagring av brukt uran er den er så energikrevende at den hevdes å annullere de besparelsene i miljøgassutslippene man får gjennom bruken av kjernekraft.

http://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_power#Debate_on_nuclear_power

Spørsmålet er dermed om teknologien kan redde oss fra de problemer teknologien har gitt oss, eller om vi nå skal si som amerikanske avvenningsprogrammer: there is no chemical solution to a spiritual problem, dvs., det finnes ingen teknologisk løsning på teknologisk skapte problemer.

http://harvest.as/artikkel/dark-ecology

Eller skal vi si at det ikke finnes teknologiske løsninger på menneskeskapte problemer.

Problemet er mennesket, og menneskets begjær.

http://www.iep.utm.edu/schopenh/#H3

Besøk Comuna 13, Medellín!

Kjedelig jobb? Trangt på toget? For lav lønn til å kjøpe nyoppusset enebolig med sentral beliggenhet? Lei av klærne i klesskapet? Lei av å finne på noe å lage til middag?

Dra til Comuna 13 i Medellín, Columbia!

  FF5

En tur til Comuna 13 vil ikke nødvendigvis løse disse problemene, men vil oppløse dem som tennene til Shane Mac Gowan i hundrevis av liter Single Malt (og noen liter blended):

Of course we know, in theory, that we’re lucky, all of us in the first world; we’ve known it ever since we were intimidated into finishing what was on our plates by tales of malnourished children in foreign lands. But it’s really only when one spends one’s first night in Comuna 13 that the truth starts to sink in. 

Comuna 13

There are no street lamps. Girls of 12 are selling themselves on street corners. The police will rob and possibly rape you. Guns go off hourly. If there is a fire, no fire engines can get to the scene; everything is burned. A gash on the leg from a ragged piece of metal or a sliver of broken glass can prove fatal. Your food has shit in it. If you are seriously ill; you die. A luxury would be a biro, some toothpaste, a clean sheet, a door with a lock.

incendio

Som så gjerne ellers (für mich og den svært begrensede browserhistorien min) er det the philosophers’ mail som står bak denne fine reisebrosjyren, som minner oss på at en skive med leverpostei helt uten dritt faktisk er en luksus, og at tilgang på grunnleggende helsetjenester er as good as it gets.