En dobbel irsk (Apples and Assholes)

I forbindelse med Starbucks’ nye og, må jeg innrømme, sett fra utsiden, ganske stilige filial i Oslos Torggata, melder Hegnar.no at driften av Starbucks i Norge går i tap og kommer til å koste eieren, Jens Ulltveit-Moe, mellom 15 og 40 millioner før kjeden begynner å tjene penger.

Starbucks i Norge og Sverige drives av Umoe Restaurant Group Coffee, og URGCs daglige leder, Joannis Vendrig, gir flere tilsynelatende gode grunner til at Starbucks taper penger; kortteksten er at det er dyrt å starte opp en ny kjede. I følge Hegnar.no solgte URGC for 27,8 millioner i fjor, men hadde likevel et resultat før skatt på minus elleve og en halv million. Differansen er nesten førti millioner kroner, som dermed må ha gått med til driftskostnader og eiendeler. Hvor sannsynlig en slik driftskostnad er, vet jeg ingenting om. Men det er likevel god grunn til å spørre om Starbucks i Norge og Sverige noensinne kommer til å tjene penger, uansett hvor mange syklende hipstere som daglig kommer til å hente sin kredkaffe derfra.

HipstersDrinkingCoffeeOutside-850x400

Starbucks, og flere andre amerikanske og multinasjonale kjempekjeder og gigakorporasjoner, benytter seg nemlig av det kreative knepet for å unngå å betale inntektsskatt som blir kalt dobbelt irsk arrangement (også kjent som dobbelt irsk-nederlandsk sandwich, som er en variant av den doble irske, forskjellen er bare at transaksjoner gjennom Nederland er en del av strategien), og som går ut på å minimere overskuddet i landet hvor selskapet drives, slik at man ikke må betale skatt.

En dobbelt irsk er en skattestrategi hvor multinasjonale selskaper overfører overskuddet fra ulike nasjonale datterselskap til det datterselskapet hvor de har den beste skatteavtalen. Ettersom Irland har 12,5 % skatt på inntekter fra forretningsdrift (Norge har 28%, UK 24%) og andre skatteordninger som tilrettelegger for ytterligere skatteminimering, er Irland blitt hovedsetet for svært mange amerikanske og multinasjonale korporasjoners drift i Europa og Midt-østen.

(Forresten: Hvis du tenkte at dobbelt irsk hadde noe med alkohol å gjøre, 1) fy skam, 2) du tenker sikkert på «irske håndjern», som er å ha en drink i hver hånd.)

I tillegg til å kreve halvparten av det andre europeiske land krever i inntektsskatt, har Irland såkalt territorial taxation, som betyr at staten ikke krever skatt fra inntekt som stammer fra datterselskap av irske selskaper som opereres fra utlandet. Til sammenligning krever f.eks. USA føderal inntektsskatt for all inntekt, uansett hvor i verden den er generert. Det doble irske kommer inn når moderselskapet oppretter to irske datterselskaper, hvorav det ene drives fra et land utenfor Irland, et skatteparadis som Caymanøyene eller Bermuda. Selskapet som drives fra skatteparadiset eier rettighetene til moderselskapets varemerke og selskapet som drives fra Irland betaler betydelige beløp – avhengig av fortjenesten til selskapet – til dette selskapet for «lisensen til varemerket». Slik flyttes overskuddet fra Irland til skatteparadis, fullt lovlig. Og det som er igjen av profitt, skattes det maksimum 12,5 % av. I en dobbel irsk med nederlandsk sandwich er det et datterselskap i Nederland som betales for bruk av varemerket, og det nederlandske som sender pengene til Bermuda.

En annen måte Starbucks flytter overskudd til land med lavere skattenivå er gjennom sin avtalefestede forpliktelse fra filialene til å kjøpe kaffebønner til overpris fra et av sine selskap i Nederland, som har inngått en gunstig skatteavtale med myndighetene der, hvor bønnene brennes. Disse igjen kjøper ubrente bønner fra et annet av sine selskaper i Sveits, et land kjent for å ha svært lav selskapsskatt.

Boycott Starbucks

Reuters har avdekket at Starbucks betalte 8,6 millioner pund i skatt over 14 års drift i Storbritannia til tross for inntekter på over 3 milliarder pund. Det utgjør mindre enn 1 % skatt. Under en jævla prosent.

Det er liten grunn til å tro at Starbucks i Storgata kommer til å operere noe annerledes enn de andre Starbucks-forretningene i Europa. Hvorfor skulle en investor, hvis interesse i bedriften er å maksimere profitten på sin investering, ønske å tjene mindre?

Starbucks er verken den første eller største kjeden som driver på denne måten. Den kanskje mest kjente kjeden som spekulerer i å betale minst mulig skatt til landet det opererer i, og dermed bidrar minst mulig til fellesskapet og nasjonale økonomier, er samtidig verdens mest verdifulle selskap og verdens største teknologiselskap, Apple. Hva, tenker man kanskje, Apple, selve nestekjærligheten og kreativiteten og naiviteten og homo ludens‘ store sjel inkorporert i en skapende bedrift? Ja, selve Apple. På slutten av 80-tallet var faktisk Apple en av grunnleggerne av den doble irske skattestrategien. En undersøkelse levert til det amerikanske Senatet i november 2012, med påfølgende senatshøringer i mai 2013, hvor Apple måtte forklare sin skattestrategi, avdekket at Apple betalte 1,9 prosent i skatt av en inntekt på 74 milliarder dollar utenfor USA. En komma ni. I Norge overfører Apple hele sin profitt til Irland, ettersom alle kjøpsavtaler med Apple inngås med et irsk selskap og ikke med et norsk – selv om du handler på Apple Store i Storggata eller fra apple.no. Og Apple Operations International, i Cork, Irland, overfører altså så å si all profitten til Bermuda, via Nederland.

apple tax evasion

En annen skattestrategivariant er den til Amazon, som står for en betydelig og økende del av boksalget i Europa, bokfører alle transaksjoner gjennom Amazon Luxembourg, hvor de betaler under seks prosent skatt.

Så om du irriterer deg over folk som sykmelder seg i overkant ofte og tenker at de utnytter norsk lov og snylter på fellesskapet: fisken råtner fra hodet og nedover. De tusenlappene folk narrer til seg fra NAV er småpotatis sammenlignet med den enorme skatteundragelsen verdens største selskaper systematisk og planmessig bedriver.

Tax

Det er nemlig ikke bare Starbucks og Apple som bruker den doble irske skattestrategien. Andre kjente strateger er Adobe Laboratories, Amazon, Eli Lilly and Co., Facebook, General Electric, Google, IBM, Johnson & Johnson, Microsoft, Oracle Corp, Pfizer Inc., Yahoo. Og dette er bare et utvalg av de som er kjent for å bruke denne strategien.

article-2231828-15FEA24E000005DC-963_642x252

Så hvorfor er dette noe å bekymre seg over? (bortsett fra at du og jeg betaler minst 30% skatt av alt vi tjener og eier og kanskje er drita lei at de superrike ikke betaler noe som helst, og så videre)

En ting er den urettmessige forretningsfordelen disse firmaene får av skatteunndragelsene, som påfører dem som ikke kjører slalåm mellom lovbestemmelsene og som oppfyller sin samfunnsplikt et betydelig handikap. Med multinasjonale milliarder i bakhånd og et strategisk ønske om å øke driftskostnadene, kan Starbucks og Apple og Microsoft selge med tap, lansere enormt dyre markedsføringskampanjer og håndtere økte husleier (og dermed bidra til økningen) i forretningsområder til det ikke er noen konkurrenter igjen. For lokale butikker og nasjonale kjeder som skal kjempe mot dette blir det som å spille sjakk mot noen som har satt inn to ekstra tårn og en ekstra dronning på sin side. Det er might makes right, jungelens lov.

En annen ting er det større perspektivet. Med ett par unntak er nasjonalstater over hele verden truet av dårlig økonomi, underskudd og enorm gjeld (stort sett til IMF og Kina). Velferdsstaten, som etter andre verdenskrig var så å si synonymt med den europeiske sivilisasjon, hvis verdier ble eksportert til Amerika, Afrika og Asia, er utryddet overalt unntatt i Skandinavia, hvor en oljesprengt lommebok og et relativt høyt skattenivå fortsatt holder den i live. Nasjonalstater trenger inntekt for å sikre velferd, infrastruktur og nasjonale tjenester til sine innbyggere, og hvis de sentrale skattebetalerne, bedriftene, utkonkurreres av internasjonale nullskatteytere (unnskyld, en komma ni prosent-skatteytere), opphører det økonomiske grunnlaget for våre velferdsordninger og våre regjeringers politiske og praktiske handlerom.

Etterhvert har nasjonale og overnasjonale myndigheter kommet på banen og stilt spørsmål til virksomhetenes skatteplanlegging. EU, USA og flere stater har siden 2010 konfrontert selskapene og iverksatt diverse tiltak for å begrense disse skatteplanleggingsstrategiene. Mens det amerikanske Sentatet innkalte Apple i høringer om skattestrategien deres, har det britiske Parlamentet innkalt Google, Amazon og Starbucks i høringer om deres opplegg. Apple forsvarte seg med at de hadde betalt alt de skulle i skatt. Starbucks foreslo å betale litt mer skatt de neste to årene. Forslaget vekket ikke voldsom entusiasme.

1355028474-protestors-picket-starbucks-over-tax-avoidance-in-exeter_1665555

Det store spørsmålet er om slike lokale tiltak er nok.

Det disse enorme korporasjonene ikke ser ut til å forstå, er at ved å ikke bidra økonomisk til å opprettholde demokratiske, kapitalistiske stater, beredere de grunnen for, og legitimerer opprettelsen av, stater som enten ikke er demokratiske eller ikke er kapitalistiske, eller ikke er noen av delene. Våre antagonister oppstår ikke i vakuum. De oppstår som følge av våre handlinger.

Eller for å si det med et sitat av Slavoj Žižek (her beklager jeg som bare satan, men jeg har glemt å skrive ned hvor jeg leste dette og kan derfor ikke oppgi kilde):

Våre demokratiske institusjoner kan ikke lenger kontrollere den globale kapitalismen. Pyntelige, konsensuelle og gradvise reformer kan kanskje fungere i en lokal sammenheng. Men lokalismen hører til i samme bås som organiske epler og resirkulering. Man gjør det fordi det føles bra. Det store spørsmålet i vår tid er hvordan man skal organisere global handling på et enormt internasjonalt nivå uten at man faller tilbake på et eller annet autoritært styre.

Når gigantene innenfor den globale økonomien ikke innretter seg etter demokratiske styreformer, må allmennheten til slutt tvinges til valget om de vil styres av grådige, kortsiktige og egoistiske handelsgiganter, eller av et politisk styre som ikke er demokratisk, men autoritært – despotisk, fascistisk, tyrannisk. Vår sivilisasjon, basert på posisjon, ikke person, på et politisk lederskap som genuint ønsker å tjene fellesskapet og ikke bare å sikre seg selv og sine, vil falle og forsvinne, kanskje for alltid.

Det er en bedriten situasjon å havne i. La oss forsøke å unngå den.

Advertisements

One thought on “En dobbel irsk (Apples and Assholes)

Tal, venn.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: