To be or not to be, alternative endings?

640px-Hamlet_quarto_3rd

To be, or not to be, – that is the question: –

Whether ’tis nobler in the mind to suffer

The slings and arrows of outragous fortune,

Or to take arms against a sea of troubles,

And by opposing end them? – To die, – to sleep, –

No more; and by a sleep to say we end

The heart-ache and the thousand natural shocks

That flesh is heir to, – ’tis a consummation

Devoutly to be wish’d. To die, – to sleep; –

To sleep! perchance to dream: – ay, there’s the rub;

For in that sleep of death what dreams may come,

When we have shuffled off this mortal coil

Must give us pause: there’s the respect

That makes calamity of so long life…

Hamlet 3,1, The Complete Works of Shakespeare, P.R. Gawthorn, London (1929)

Title_page_William_Shakespeare's_First_Folio_1623

Stans; jeg må velge, og straks begi meg

fra livet og til døden, fra væren og til intet.

Grusomme guder! Om dere finnes, gi da mitt mot et lys.

Må jeg eldes under ham som krenker meg,

holde ut min ulykkelige skjebne eller gjøre slutt på den?

Hvem er jeg? Hvem hindrer meg? Og hva er døden?

Den er alle våre plagers endelikt, mitt eneste tilfluktssted;

efter sterke lidenskaper er den en rolig søvn.

Man sovner, alt dør. Men en grusom morgen

følger kanskje efter søvnens salighet.

Man truer oss, man sier at vårt korte liv

blir efterfulgt av evig pine.

Hamlet 3,1, overs. fra engelsk av Voltaire (1773), overs. fra fransk av Bern Vestre, Voltaire Filosofiske brev, Aschehoug, Oslo (1990):

Voltaire

Å være eller ikke være: dét

er spørsmålet. For hva er edel ferd?

Å tåle dette regn av sten og piler

en bitter skjebne sender mot oss? Eller

å trekke sverdet mot et hav av sorger,

og gjøre slutt på dem? Å dø, å sove

– ja, bare dét, – og se at søvnen slukker

all hjertekval, de tusen plager kjødet

er arvlig til. Hvor inderlig man higer

mot denne slutt: å dø, å sove. Sove,

og kanskje drømme? Ja, se der er låsen!

Hva vil vi drømme om i dødens søvn

når vi har kastet disse støvets lenker?

Den tanken stanser oss – og det er den

som gjør elendighetens liv så langt.

Hamlet, 3,1 overs. André Bjerke, Aschehoug, Oslo (1958)

ung andre sjakk

Advertisements

Tal, venn.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: