Noen data

Halvparten av jordas dyrebestander har forsvunnet i løpet av de siste 40 årene. I gjennomsnitt har 52 prosent blitt borte, ferskvannsarter har hatt en nedgang på 76 prosent og i Sør-Amerika har dyrebestandene blitt redusert med 83 prosent. Hovedårsaken er tap av dyrenes naturlige habitat og klimaendringer, begge forårsaket av at mennesker bruker for mye av naturressursene. Vi slipper ut mer karbondioksid samtidig som vi fjerner de plantene og økosystemene som absorberer miljøgassen, og som gir liv til andre arter.

http://www.nrk.no/verden/_-verdens-dyrebestand-halvert-1.11951844

Rundt halvparten av alle verdens regnskoger er ødelagt i løpet av de siste 60 årene. Utviklingen vil føre til at alle store regnskoger blir oppdelt i småbiter i 2040 og at de forsvinner helt fra Sørøst-Asia. Mer enn halvparten av verdens 1,5 millioner beskrevne arter er funnet i regnskogene. Det antas at det er mellom fem og ti millioner uoppdagede arter i regnskogene. Regnskogene er et økosystem som har vokst frem gjennom mellom 50 og 100 millioner år. Det er enormt viktig for jordens klima og livet der er avhengig av symbioser og samspill mellom dyr og planter. Forsvinner en art, vil livsgrunnlaget for flere andre arter forsvinne samtidig. På et ukjent tidspunkt vil hele økosystemet kollapse.

http://mm.aftenposten.no/kloden-var/den-fryktelig-triste-historien-om-regnskogen

Mer enn 60 millioner urfolk er avhengig av regnskogene.

http://www.regnskog.no/no/om-regnskogene/skogfolkene

Verdenshavene tar opp over halvparten av karbondioksidutslippene i verden. Dette forutsetter et levende system av plankton, alger, sjøgress, fisk, krepsdyr, bløtdyr og annet akvatisk liv. Dødt hav er soner der oksygentilførselen er for lav til at det naturlige liv på havbunnen kan opprettholdes. Mange soner er permanent døde, mens andre soner er døde i perioder av året. Den innelukkede Østersjøen er verdens sykeste hav. En fjerdedel av Østersjøen kan karakteriseres som dødt hav. Science presenterte i 2011 en undersøkelse som påviste 402 døde soner i verdenshavene. Etter en gradvis økning fra ca 10 døde soner i 1910, ble antallet fordoblet hvert tiår fra 1960. I Mexicogulfen er det et dødt område på 20 000 km2 utenfor munningen av Mississippi, og det er et minst like stort område ved Shanghai, der Yangtze-elven munner ut.

Vintertemperaturen i overflatevannet i Nordsjøen steg to grader på slutten av 80-tallet og har siden holdt seg på det nivået. Overflatetemperaturen i juli og august har steget gradvis fra 16,4 til 18 grader fra slutten av 80-tallet. Makrellbestanden er redusert med mer enn 90 prosent siden 60-tallet. Landingen av bunnfisk (torsk, hyse, flyndre m.m.) er redusert fra en million tonn rundt 1970 til under 300 000 tonn. Industritrålfisket (tobis m.m.) er redusert med minst 80 prosent siden 2002. Midt på 70-tallet skjedde det et dramatisk fall i oksygennivået i bunnvannet langs Skagerrakkysten. Det hadde vært stabilt siden målingene begynte i 1924. Siden har det holdt seg på det lave nivået. Årsaker: Overfiske, overgjødsling, forurensning og klimaendringer med endringer i havtemperatur.

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Vi-kveler-havet-6578546.html

Når fiskebestanden forsvinner, forsvinner fuglene som lever av dem.

http://mm.aftenposten.no/kloden-var/den-tause-vaaren-i-fuglefjellet

Korallrev kalles ofte havets regnskoger og er et av de mest mangfoldige økosystemene på jorda. De utgjør mindre enn 0,1% av verdens havområder, og er samtidig livsgrunnlaget for ca 25% av alle marine arter. Omkring 10% av alle verdens korallrev er døde. Rundt 60% er truet av menneskelig aktivitet. Innen 2030 er det beregnet at 90% av alle korallrev vil være truet av menneskelig destruktiv aktivitet og klimaendringer. Innen 2050 vil absolutt alle korallrev være truede.

http://en.wikipedia.org/wiki/Coral_reef

http://en.wikipedia.org/wiki/Coral_reef#Threats

Siden førindustriell tid (omkring 1750) har konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) økt med rundt 31 prosent, konsentrasjonen av metan (CH4) har økt med rundt 151 prosent og konsentrasjonen av lystgass (N2O) har økt med rundt 17 prosent (kilde: Cicero). I perioden 1990-2013 økte samlede norske klimagassutslipp med 4,8 prosent til 52,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter (kilde: SSB). Med dagens utslippspolitikk er vi sikre på at verden blir mer enn to grader varmere enn ved førindustriell temperatur. Kraftigere oppvarming enn to grader vil gi katastrofale konsekvenser mange steder i verden. Konsekvensene vil være «alvorlige, gjennomgripende og irreversible», ifølge FNs klimapanel. Nivået på klimagassene karbondioksid, metan og lystgass i atmosfæren er høyere enn på minst 800 000 år, sier den fjerde delen av klimapanelets femte hovedrapport om klimaendringene. Utslippene er historisk høye til tross for en rekke tiltak for å motvirke klimaendringene. De globale utslippene må synke med omtrent syv prosent i året hvis vi skal unngå den økte temperaturen, totalt må det minskes med 40 – 70 prosent frem til år 2050. Utslippene må ned mot null i 2100. I stedet var det en global økning på 2,3 prosent i 2013. Det nåværende utslippsnivået vil gjøre verden 3,7 til 4,8 grader varmere. Temperaturendringer forekommer naturlig i jordas klima, men ikke i den hastigheten vi dokumentert står ovenfor, og når de forekommer samtidig med utrydding av en rekke økosystemer og en kollaps av dyrebestander, har ikke naturen evne til å tilpasse seg. Menneskelige samfunn uten stor tilpasningskapasitet, som landsbyer i fattige områder eller i områder med noen få hovednæringer, som fiske eller jordbruk, vil bli hardt rammet.

http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11006

http://ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn

http://www.nrk.no/verden/co2-nivaet-hoyere-enn-pa-800.000-ar-1.12019769

http://www.nrk.no/verden/_-blir-varmere-enn-to-grader-1.11945031

http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.aspx

Rasering av regnskogene står for ca 20% av karbondioksidutslippene årlig. I dette tallet er ikke medregnet mengden karbondioksid som ville blitt absorbert av skogen.

http://www.regnskog.no/no/om-regnskogene/klima-og-regnskog

En av de mest effektive måtene å redusere karbondioksidutslippene ved produksjon av elektrisk kraft er ved å gå over til kjernekraft. Kjernekraft har bare damp som utslipp til atmosfæren. Ulempen med kjernekraft er at det produserer radioaktivt avfall som er ekstremt farlig for levende celler, og vil være farlig i alt fra noen dager til flere hundre tusen år. For eksempel har isotopen Tc-99 en halveringstid på 220 000 år, og isotopen I-129 en halveringstid på 15,7 millioner år. I tillegg kommer faren for ulykker med store miljøskadekonsekvenser og spredning av radioaktivt materiale som kan brukes i våpen. Dessuten er uran-gruvedrift i seg selv en risiko for helse og miljø, og sammen med lagring av brukt uran er den er så energikrevende at den hevdes å annullere de besparelsene i miljøgassutslippene man får gjennom bruken av kjernekraft.

http://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_power#Debate_on_nuclear_power

Spørsmålet er dermed om teknologien kan redde oss fra de problemer teknologien har gitt oss, eller om vi nå skal si som amerikanske avvenningsprogrammer: there is no chemical solution to a spiritual problem, dvs., det finnes ingen teknologisk løsning på teknologisk skapte problemer.

http://harvest.as/artikkel/dark-ecology

Eller skal vi si at det ikke finnes teknologiske løsninger på menneskeskapte problemer.

Problemet er mennesket, og menneskets begjær.

http://www.iep.utm.edu/schopenh/#H3

Advertisements

One thought on “Noen data

  1. Solange sier:

    Deprimerende, men opplysende lesning. Sjelden å se så mange nedslående opplysninger fra så mangslugne kilder samlet under ett paraplyfustasjeoppheng. Dette lukter pris under Blog Awards! Hold dampen oppe, kis, blog on (ikke sarkasme)!

Tal, venn.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: