Category Archives: Historie

På vegne av Djevelen

Den feige og barbarisk brutale massakren i Paris har gitt det offentlige ordskiftet om ytringsfrihet og selvsensur en ny runde på kronikkarusellen. I solidaritet med de drepte og i forsvar for Vestens verdier bør så mange som mulig publisere Charlie Hedbos karikaturer, sies det.

På vegne av Djevelen ønsker hans sakfører i denne sammenheng følgende påstander protokollført:

  • Ytringsfrihetens primære historiske årsak er å fastsette retten til å kritisere de statlige makthaverne uten å bli kastet i fengsel for dette. Retten til kritisere den sittende regjeringen uten risiko for straff er forutsetningen for demokrati.
  • Ytringsfrihetens sekundære historiske årsak er å fastsette retten til å informere almenheten om statens og verdens tilstand og årsakene til denne. Uten medier med rett til å publisere fakta er ikke almenheten informert, dermed kan almenheten ikke ta informerte avgjørelser, og dermed faller grunnlaget for demokratiet bort.
  • Ytringsfriheten er dermed en grunnleggende demokratisk rett, til bruk innenfor demokratiet.

 

  • Loven nekter meg ikke i å slå ned alle vepsebol jeg finner når jeg går tur i skogen. Det er dermed min gitte rett å slå ned alle vepsebol jeg finner. Det er ikke dermed sagt at jeg bør slå ned alle vepsebol jeg finner, verken utfra etiske hensyn til vepsen eller utfra en rasjonell vurdering av min egen lykke og helse.
  • Det kan være andre forhold enn feighet som gjør at jeg lar vepsebolene henge. Det ikke være feighet eller unnfallenhet.
  • Påstanden om at ytringsfriheten ikke er reell dersom den ikke stadig utfordrer sine egne grenser, er analog med påstanden om at et våpen som ikke brukes mot noen ikke er et våpen, en hamburger som ikke spises ikke er mat og at et tre som faller i skogen ikke lager lyd dersom ingen hører det.
  • En lovbestemt rett som f.eks. retten til selvforsvar fastslås av Straffelovens §48 og forsvinner ikke dersom vi lever hele vårt liv uten å bruke den. Hvorfor skulle ytringsfriheten være prinsipielt eller juridisk annerledes?
  • Det må være mulig å drive religionskritikk. Men i hvilken grad er å drite på andres hellige symboler en kritikk? Det er forbudt å brenne nasjonale flagg; i mange land, spesielt i Europa, er det er forbudt å bruke nazistiske symboler; det er forbudt å selge Mein Kampf (ikke Knaus’) i Tyskland. Disse restriksjonene på ytringsfriheten er konsekvenser av verdier, prinsipper og historiske begivenheter som har funnet sted og som vi må forholde oss til. Ytringsfriheten er ikke binær; det er ikke slik at den enten finnes totalt eller forsvinner fullstendig. Som alle friheter (f.eks. retten til fri ferdsel) støter denne i andres friheter og rettigheter (f.eks. eiendomsretten) og må tilpasse seg dette.

 

  • De grusomme drapene på de ansatte i Charlie Hedbo er et angrep på ytringsfriheten på samme måte og i samme grad Breiviks ubegripelig jævlige massakre av ungdommene på Utøya var et angrep på forsamlingsretten og organisasjonsretten. Ungdommene ble myrdet fordi de utøvde sin rett til å organisere seg for å arbeide for noe de trodde på; CH-redaksjonen ble myrdet fordi de utøvde sin rett til å publisere det de syntes var riktig å publisere. I den primitive tankegangen til en morder fjernes et uønsket fenomen når det menneske som utøver fenomenet blir drept. Men så lenge de politiske, sosiale og økonomiske strukturene ikke drepes, drepes heller ikke de juridiske forordningene og de prinsipielle rettighetene i samfunnet. Begge massakrene er hjerteskjærende tragiske for enkeltmennesket, men fullstendig ufarlige for loven.
  • Demokratier kan verken skapes av eller ødelegges av vold, om den utøves av enslige terrorister eller dronebomber.
  • At enkelte redaksjoner og forfattere akkurat nå velger å ikke publisere Muhammed-karikaturer, og at enkelte redaksjoner og forfattere akkurat nå velger å publisere Muhammed-karikaturer, kan sammenlignes med de forskjellige reaksjonene til de overlevende og pårørende etter Utøya: for noen var det psykologisk nødvendig å dra tilbake til øya så fort som mulig, å se barnemorderen i retten, etc., for andre var det psykologisk nødvendig å holde alt som hadde med dette å gjøre unna så lenge som mulig. Det samme gjelder den norske almenheten: for noen var det viktig å lese alt om Utøya, om bomben i Oslo og om morderen, for andre var det nødvendig å skjerme seg så mye som mulig fra saken. Ingen kan si at det ene var mer prinsipielt riktig enn det andre.

 

  • Det er påtagelig å se hvilket heroisk sivilt mot enkelte i vårt samfunn og i verdenssamfunnet oppviser i kampen om den prinsipielle retten til å fornærme og latterliggjøre andre mennesker, spesielt de menneskene man i utgangspunkt er uenig med. Kampen skal handle om hvilket samfunn vi ønsker oss, hvilke verdier vi mener er sentrale nå og i fremtiden. Her, altså, står vår sentrale sivilisatoriske kamp: retten til å si hva man vil om hvem man vil uten konsekvenser. La gå at vi allerede har har betydelige begrensninger på denne retten gjennom Straffelovens § 246 om ærekrenkelser og § 135a om diskriminerende eller hatefulle ytringer («rasismeparagrafen»), og forbud mot trusler, privatlivkrenkelser, trakassering og grov pornografi, uten at det ser ut til å ha kastet vårt samfunn overende. De andre prinsippene vi kunne tenke oss som mer sentrale for verdenssamfunnet og for fremtiden, som retten til mat, retten til liv, retten til trygghet, retten til skolegang, retten til frihet (i den grunnleggende betydningen «å ikke være slave»), retten til arbeid, retten til likelønn, retten til å ikke tvangsgiftes, retten til å eie sin egen seksualitet, muligheten til å leve uten krig og okkupasjon, muligheten til å ha et verdig liv selv om du er født som kvinne eller mørk i huden eller lavkaste, og så videre, disse ser ikke ut til å vekke samme engasjement, samme følelse av sivilisatorisk nødvendighet som retten til å tegne rumpa til Jesus, Muhammed og Buddha og publisere (strengt tatt selge) disse rumpetegningene.

 

  •  Den virkelige trusselen mot ytringsfriheten er ikke isolerte mordere og terrorister, eller organiserte mordere og terrorister, og heller ikke den frykt som naturligvis rammer alle som har mulighet til å publisere Muhammed-karikaturer og nå teller på knappene om de skal eller ikke skal gjøre det. Den virkelige trusselen mot ytringsfriheten er konsentrasjonen av makt og kapital i nasjonale og globale mediakonglomerater. Putins kontroll over mediene i Russland, Berlusconis kontroll over mediene i Italia, Rupert Murdochs kontroll over mediene i Australia, USA og Storbritannia og en rekke andre land, Googles stadig ekspanderende katalog over sammenknyttede internettjenester og/eller oppkjøpte selskaper som dermed underlegges ett privat konserns policy, og kanskje først og fremst den ekstreme mangelen på pressefriheten i land som Kina, Nord-Korea, Syria, Vietnam, Mexico, Saudi-Arabia, Egypt og altfor mange andre, det er det vedvarende og massive angrepet på, for ikke å si massakren av, ytringsfriheten.

Kulturrevolusjonær Star Wars

Under kulturrevolusjonen var Kina offisielt stengt for vestlig kulturimperialisme, og selv om kulturrevolusjonen endte med Maos død i 1976, var det fortsatt stor avstand mellom Kina og Vesten i 1980. Dermed vokste popkulturen frem på litt andre måter enn her.

star-wars-Chinese-comic-book-adaptation_125

Uten å tilsynelatende ha sett annet enn promotionmaterialet til Star Wars IV og fått tak i et synopsis av filmen, som er ganske presist gjengitt (virker det som), tegnet den kinesiske kunstneren Song Feideng en såkalt lianhuanhua, en tradisjonell kinesisk tegneseriebok, basert på Episode IV. Boka ble utgitt og solgt i 1980 av Guangdong-avdelingen av det statsdrevne forlaget Xinhua Bokhandel.

page 50

Selv om man her kan tenke/prate/skrive mye interessant om hvordan kultur sprer seg og antar andre former dersom man tillater seg å bryte med ideen om intellektuelle eiendomsrettigheter, syntes jeg bokas hovedverdi ligger i de tidvis fantastiske, tidvis vederstyggelige og tidvis banalt fantasiløse fremstillingene av et univers vi eller veldig mange av oss kjenner veldig godt til fra før av. Det er som om verden blir funnet opp på ny (neida).

Noen høydepunkter: panel 51 og 52, hvor Obi Wan viser at han er sponset av J&B whisky, panel 75, som viser hvem Darth Vader egentlig jobber for, og panel 5 for sin veldig pene jakke. Eieren av jakken er for øvrig Leia, uten kringlehår.

Den amerikanske historieprofessoren Maggie Green fant boka på en reise til Shanghai i 2011, tok den med hjem og la den ut på nettet. Hennes historie om det her.

En pen pdf-versjon av hele boka her.

page 5

 

PS: Jeg har flere ganger forsøkt å få laget t-skjorter med noen av disse panelene på, spesielt panel 50 (har du noensinne sett noen sitte på en spacemotorsykkel på en mer fabulous måte?!) men blir stoppet av copyright-kontrollene hver gang. Hvis noen andre får det til: nerder. Gi meg en t-skjorte. Takk. 

Navi Pillay vs. det jævla Sikkerhetsrådet

Verden hadde blitt omtrent 150% bedre om Sikkerhetsrådet greide å legge vekk sine egne lokale, kortsiktige hensyn en jævla gang imellom og faktisk forsøke å gjøre noe for å hindre urettferdighet, krig og generell ISIL-oppførsel verden over.

Navanethem Pillay

Navi Pillay, avtroppende avtroppende høykommissær for menneskerettigheter i FN, burde vært president over virkeligheten i ihvertfall en måned eller to:

– Jeg tror fullt og fast at større respons fra dette rådet ville ha spart hundretusener av liv, sa hun [Navi] i sin siste tale til Sikkerhetsrådet før hennes mandat går ut neste måned etter seks år i jobben.

– Kortsiktige geopolitiske hensyn og nasjonale interesser har gang på gang blitt prioritert over utålelig menneskelig lidelse og grove krenkelser og langsiktige trusler mot internasjonal fred og sikkerhet, sa hun.

Fra nrk.no

Ikke at noen av oss kan gjøre noe med Sikkerhetsrådet. Men det er allikevel ganske uutholdelig å tenke på hva som kunne vært gjort med de ressursene vi som menneskehet har, kontra hva som faktisk ikke blir gjort.

Zaporogkosakker skriver brev til den tyrkiske sultan

er tittelen på et maleri malt i 1880 – 1891 av Ilja Repin. Et historisk maleri som viser de ukrainske zaporog-kosakkenes leder (deres ataman) Ivan Serko som i år 1676 skriver et brev til den tyrkiske sultanen Mehmet IV, som svar på hans krav om at kosakkene skal underkaste seg Det osmanske riket.

 

Ilja_Jefimowitsch_Repin_009

Ok, så bildet er ikke spesielt bedårende (kanskje med unntak av Julenissen, som tydeligvis har operert som kosakk tidlig i sin karriere [klikk på bildet for større versjon, da blir det umulig å ikke se det]). Men brevet Serko og hans kosakker skrev har en egen evne til å bygge et lunt rede i hjertet ditt og flytte inn for alltid. Originalbrevet finnes ikke lenger, men det finnes flere avskrifter og gjennom disse har man rekonstruert originalen. Den lyder omtrent sånn:

Zaporogkosakkene til den tyrkiske sultan.

Din tyrkiske Satan! Den forbannede Djevelens bror og kamerat, Lucifers sekretær! Hva slags helvetesridder er vel Du, som ikke en gang kan drepe et pinnsvin med Din nakne rumpe? Din hær sluker hva Djevelen spyr ut. Du er ikke verdt å ha kristne folk under Deg. Vi frykter ikke Din hær, og til lands og til sjøs skal vi slåss mot Deg. Knull Din mor! Du, Den babyloniske kjøkkengutt, makedonske tønnebinder, brygger fra Jerusalem, gjetergutt fra Alexandria, Store og Lille Egypts svinegjeter, armenske galte, tatarske sauebukk, skurk fra Podlia, Kamenats bøddel, verdens og underjordens dumrian, dertil en dåre framfor Gud, Djevelens avkom, sendraget i vår kuk, svinetryne, hesterumpe, rødhårede hund, udøpte skalle, knull Din mor!

Slik svarer kosakkene Deg, Din usling. Du kommer ikke en gang til å få vokte kristne svin. Nå må vi avslutte. Vi vet ikke hvilken dato det er ettersom vi ikke har noen kalender. Månen er på himmelen, året i boken, og det er samme dag hos oss som hos dere. Derfor: kyss vår ræv!

Konsjevoj ataman Ivan Serko med hele sin zaporogske hær.

 

Enhver analogi eller oppmuntring til dagens ukrainere og deres forhold til et eventuelt rike som truer med å sluke dem er helt tilfeldig og uintendert.

Tjukke slekta

Alt liv er beslektet. Vi er i slekt med alt. Selv ufyselige og små ting som bakterier og snegler og nakenrotter. Alt.

tree_of_life

Hvis du ikke vet hva Archaea (arkebakterier) er, kan kanskje følgende informasjon være fornøyelig:

  • de er encellede og mangler cellekjerne
  • de koser seg vilt i ekstreme miljøer – i syre, i salt, i tarmer, i torvmyrer, i oljereservoarer, i vulkaner, i varme kilder hundrevis av meter under havet
  • man aner ikke hvor mange slag eller arter det finnes av dem
  • de kalles arkebakterier eller urbakterier fordi de lever i miljøer som ligner miljøet på jorda tidlig i jordas historie, ved livets begynnelse
  • og dette er Haloquadratum walsbyi, den første arkebakterie-arten som ble oppdaget i genus Haloquadratum:

Haloquadratum_walsbyi00

  • hvorfor den har valgt å være en del av Microsofts markedsapparat er ikke godt å si. Bortsett fra at den er mikroskopisk og myk. Hei, vent litt…