Category Archives: NAV

10 mer eller mindre gode ideer

som, dersom iverksatt, ville forbedret verden og/eller Norge:

(1) Det er så godt som umulig å komme inn på arbeidsmarkedet uten å gå via et bemanningsbyrå. For et firma eller en offentlig virksomhet er det enormt mye å tjene på å kunne teste ut arbeidstakere før eventuell fast ansettelse. Bemanningsbyråene tilbyr en praktisk og rask løsning for å komme fort ut i arbeid rett etter utdanning eller mellom jobber. Problemet er at bemanningsbyråene bokstavelig talt lever av andres arbeid (noe som er den marxistiske definisjonen av utbytting, for øvrig) og desto mindre vikarene tjener, desto mer kan vikarbyrået, unnskyld, bemanningsbyrået, tjene. Samtidig har NAV nesten fullstendig oversett den delen av sin virksomhet hvor de skulle få folk ut i arbeid, og bruker all kapasiteten på saksbehandling for å utbetale stønader og kontroll av korrekt utfylling av standardiserte skjemaer. En mulig løsning her er å opprette NAV BEMANNING, et nasjonalt bemanningsbyrå, drevet av Arbeids- og velferdsetaten, som opererer på samme måte som de kommersielle byråene, til selvkost. Flere folk ville kommet ut i arbeid raskere, de private bemanningsbyråene måtte betalt sine «medarbeidere» en anstendig lønn, og NAV ville endret fokus fra skjemaer og tilrettelegging til å koble folks potensiale til behovene i arbeidslivet. NAV er sosionomstyrt og de aller fleste mennesker greier å løse sine egne problemer uten en sosionom til å tilrettelegge for dem. Det de trenger er å komme inn i arbeidslivet, om enn bare på kort sikt, som også er den beste veien inn til jobb på lang sikt.

(2) FN ble opprettet i 1945 for å ivareta global fred og menneskerettigheter (veldig enkelt sagt). Mer enn 60 år seinere er den menneskelige grusomhet ovenfor andre mennesker fortsatt like ubegripelig og ukontrollert. Mens det norske huseierforbundet trekker lovgivningen om tomteleiereguleringen av festetomter for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, og vinner, begår IS tortur, henrettelser, folkemord, massevoldtekter, slavehold og rasering av menneskehetens kulturarv uten annen reaksjon fra verdenssamfunnet enn formelle fordømmelser (USA, Jordan, kurdisk gerilja og Iran er så langt de mest sentrale i forsøket på å å stanse dem, og interessene deres er åpenbart regionale). Løsningsforslag: de av menneskerettighetene som anses som mest grunnleggende for liv, frihet og helse, defineres som mer grunnleggende enn andre menneskerettigheter. Eiendomsrett, trosfrihet, ytringsfrihet etc. er ikke grunnleggende for liv og helse, og selv om disse er rettigheter og ikke goder, får de ikke samme beskyttelse som de grunnleggende rettighetene. Organisasjoner (herunder stater, geriljaer, opprørere, regionale krigsherrer, motstandsgrupper, paramilitære organisasjoner etc.) som bryter disse grunnleggende menneskerettighetene blir umiddelbart stanset av FN med alle nødvendige midler; primært militær motstand mot den som forbryter seg mot disse rettighetene og humanitær bistand til ofrene for disse forbrytelsene. Ingen votering i sikkerhetsrådet, ingen vetorett for medlemsstatene, ingen debatt, ingen utforming av fordømmelser, ingen diskusjon, ingen avstemming. Bare en rask reaksjon: å stoppe det. FN-hærenes agenda vil ikke være å innføre demokrati eller kapitalisme eller likestilling eller ytringsfrihet eller Youtubevideoer av analgruppesexorgier eller hypotetisk-deduktiv metode. Agendaen er bare å stoppe folk i å drepe og torturere og slavebinde hverandre.

(3) Alle verdens stater og statløse eller panstatlige militærorganisasjoner må bruke et beløp tilsvarende 10% av sine forsvarsutgifter til å styrke FNs militære og humanitære kapasitet. Desto større militær slagkraft verdens hærer har, desto større vil FN ha. Hver gang vi leste om Russlands troppeøkning i Barentsregionen eller USAs enorme forsvarsutgifter ville vi samtidig visst at verdenssamfunnets kraft til å slå ned på grusomhet og urett var blitt styrket.

(4) En av årsakene til at det er vanskelig å leve mer miljøvennlig, er at vi ikke vet hva det innebærer å underkaste oss en øko-vennlig økonomi og kultur. Betyr det å vende tilbake til 1960-tallet? Å vende tilbake til middelalderen? Eller steinalderen? Må vi slutte å spise kjøtt og begynne å gå til jobben? Når vi ikke har noen idé om hva målet er, er det vanskelig å ta det første skrittet, og enklere å la være. Filosofiske, politiske og vitenskapelige utredninger av økosofi og økologi er viktige, men det er åpenbart ikke nok til å styre oss mot et bærekraftig samfunn. Jeg foreslår muligheten for å opprette frivillige prøvesamfunn hvor målet er å opprettholde en sivilisasjon som er fredelig, komfortabel og sikrer menneskelig mening og lykke, samtidig som den ivaretar naturen, dyrenes og klodens behov. De grunnleggende beregningene av matproduksjon, gjødsel, Co2-utslipp, vannforbruk, ressursfornying etc. kan foretas i tunge datasimuleringer. Men mennesket er både intellekt og kropp og for å forstå en samfunnsform, må man føle den på kroppen. Prøvesamfunnene forutsetter at man kan delta i dem så lenge man selv ønsker. Samfunnene må testes og folk må selv kunne se, helt konkret, hva det innebærer å leve miljøvennlig. Først når vi vet det, kan vi begynne å omlegge livene våre etter dette målet. Planeten tåler en viss forurensning og en viss ressursforbruk, vi har en viss forsøplingskvote. Vi må finne en rasjonell måte å bruke den forsøplingskvoten på. Det funker ikke å kappe regnskog for å spise biff hver dag eller brenne kinesisk kull for å lade smarttelefoner så vi kan dele instagrambilder av lunsjretter og spille Candy Crush; ikke i lengden, og ikke når sju-åtte-ni-ti milliarder mennesker forventer eller håper på å kunne gjøre det samme.

(5) Plast er et utrolig praktisk materiale, men samtidig et stadig større miljøproblem. Med unntak av en liten andel av den, som er blitt brent, er all plast som noensinne har blitt produsert, siden man begynte å produsere plast på begynnelsen 1950-tallet, fortsatt i verden, og halvparten av denne plasten er plastposer eller annen emballasje. Den ligger fortsatt ett eller annet sted. Verdens søppelfyllinger er fulle av den, skogkantene er fulle av den, strendene er fulle av den og verdenshavene er fulle av den. Det fyller grøftekanter og skogholt, kveler dyr utenfra og innenfra, tetter elveleier og fanger sjøfugl og fisk. Plastgranuler (små plastkuler) tilsettes dusjsåpe som body scrub og ender opp i verdenshavene hvor de akkumuleres i fiskemager og sjøfugltarmer. Plast er laget for å være holdbar, og det er den; altfor holdbar. Det trenger den ikke å være: plast er polymerer, lange tråder av molekyler som er veldig sterkt bundet til hverandre, og det kan lages av fossile planteceller, altså olje, og av ikke-fossile planteceller, det vil si, planter. Miljøvennlig plast laget av f.eks. mais eller soya eller sukker kan produseres for alle tilfellene hvor vi ikke trenger at plasten varer i hundrevis av år etter at vi er ferdige med å bruke den, som plastposer eller emballasje rundt ferskvarer. Det kan for eksempel produseres en plastfilm eller plastfolie laget av mais, som etter at matvarene er spist, kan klippes opp og brukes i maten (i sausen, f.eks.) for å tilføre stivelse eller bare fyllmasse, eller som gjødsel eller som dyrefor. Hva med emballasje laget av korn, som kan legges ut som fôr til småfugler etter at emballasjen er ferdig benyttet?

(6) Absolutt alle skatteparadis innfører nasjonal skattlegging på linje med flesteparten av alle stater i verden. Økonomisk kriminalitet er en trussel ikke bare mot nasjonale økonomier, men mot den samfunnsformen som har vokst frem etter opplysningstiden og godt kan kalles vår sivilisasjon. Skatteunndragelse svekker nasjonalstatene og dermed demokratier, og forårsaker finansielle kriser som rammer de fattigste hardest og de rikeste minst – de samme som forårsaker krisene. Desto mer gjennomsiktig økonomien er, desto mer vi vet om pengeflyten i verden, desto vanskeligere er det å blande svart økonomi med hvit økonomi og på den måten gjøre kriminalitet, utnytting og vold lønnsomt. Penger har bare verdi når vi gir dem verdi; penger inntjent på ulovlig aktivitet burde være verdiløse, fordi den aktiviteten som ligger bak har negativ verdi.

(Nei, Bitcoin er idiotisk og brukes nesten utelukkende til å omsette narkotika og har ingenting med demokratisering av økonomien å gjøre: demokratisering henger sammen med opplysning, at man vet hvor ting kommer fra og hva de fører til, og at det å ha oppfatninger og argumenter faktisk fører til noe; en anonymisert og atomisert økonomi fører bare til en eksplosiv økning av svart og grå økonomi).

(7) I flere år mente jeg at en norsk whisky burde bli utviklet fordi (a) vi har mange flere og enda mindre og mer forblåste og sjøvannsdynkede øyer enn Skottland, og dermed burde vi kunne lage (eller late som vi lager, som tross alt er markedsføringens essens) en enda råere og mer smaksrik whisky enn skottene, dessuten har vi korn og verdens beste vannkvalitet, (b) vi har et utall fraflyttingstruede småsamfunn på disse øyene som desperat trenger en hjørnestensbedrift, og et whisky-destilleri, samt tapperi og distribusjonsapparat og markedsføringsavdeling og administrasjon osv, ville kunne gitt mange arbeidsplasser og skattekroner til den aktuelle kommunen. Etter flere år med gnål på mine nærmeste så jeg at ideen til slutt fikk liv, på minst fire forskjellige steder (Agder Brenneri, Grimstad med Audny; Arcus, Nittedal med Gjoleid; Peder Andresen/Klostergården Håndbryggeri, Trøndelag; Northern & Co., Fedje i Hordaland); selv har jeg ennå ikke sett eller smakt resultatet. Min whisky-idé var å lage en whisky som skulle smake enda mer jord og saltvann og tjære og røyk og storm på havet enn Ardbeg og Laphroaig tilsammen, den nordligste whisky i verden, vi kunne påstått at det var vikingene som lærte skottene å lage whisky, i markedsføring kan du ljuge som mye du vil, et monster av en whisky, vi kunne sendt 100 flasker til Tom Waits og påstått at han bare drakk vår whisky, vi skulle ikke kalt den Single Malt, men Hermit Malt, eller Maroon Malt, eller Viking Malt, eller Salt Sea Malt, eller Helheim Malt, det eneste kornet som vokste langt, langt ute i Nordsjøen, så langt ute at du bare har stjernene å navigere etter, og kulda er som noe fra en annen planet, en planet uten menneskelig liv, bare salt og vann og boreal barskog, lukten av bark og kvae som en drømmende undertekst i ettersmaken av whiskyen. Jeg mistenker at min manglende gode smak og elendige markedsføringsevner ville dømt enterprisen nord og ned før den hadde startet, og vet jo ingenting om det er en god idé reint økonomisk å drive med whisky. Jeg har også hørt rykter om at brennevinsbruk har enkelte helsemessige sideeffekter man egentlig bør styre unna. Men jeg syntes det er en gild tanke likevel.

PS: den må være mørk. Det får heller være at man blir ekstra fyllesjuk av alle disse partiklene; jeg elsker Ardbeg, men den har farge som sur nedbør og presentasjonen er viktig, kids, derfor går jeg vel så gjerne til Lagavulin, selv om jeg vet det er karamell i den; den ser ut som en flytende isbre av bronse, fanget i et glass.

(8) Verden trenger flere håndverksprodukter og færre masseproduserte billigprodukter. Vi trenger en økonomi og kultur som verdsetter godt laget håndverk, produsert med tanke på opphav, varighet og lønns- og arbeidsforholdene til produsentene, mer enn vi trenger 99,- kroners -topper fra H&M, som utelukkende er produsert med tanke på utsalgspris, på bekostning av alt annet. Både naturen/økologien og menneskepsyken har bedre av høyere kvalitet på færre produserte varer enn lav kvalitet på masseproduserte varer. Det er en psykologisk grunnleggende sannhet at desto fler alternativer vi har å velge mellom, desto mindre fornøyde er vi med det vi velger. Den rådende hipsterkulturen ser ut til å favorisere innbilt sjelfulle «autentiske» produkter, mens den kvantitetsorienterte middelklassen elsker å kjøpe masse varer for lite penger. Med de mulighetene for direkte kommunikasjon som vokser frem med internett og breddeintegrerte sosiale medier er det lettere enn noen sinne før (i det minste etter den første industrielle revolusjon) å markedsføre ikke bare produktene som produseres, men også historien bak, håndverket og teknikken og verktøyet, alt det som hipsterkonsumenten prøver å kjøpe. På samme måte som det bør være en kvote for forurensende produkter, finnes det varer som det er til menneskehetens beste at masseproduseres til en billig penge (medisiner, hygieneartikler, spedbarnsartikler, hjelpemidler for diverse sykdommer og handikap, trafikklys, bøker i den sentrale europeiske romantradisjon), og det finnes produkter som bruker opp en global kvote av kortvarig bruk-og-kast på verdiløst skrap. Løsningsforslag: høy importskatt og omsetningsskatt på produkter som har kort levetid, dersom de ikke faller innenfor kategorien mat/drikke eller nødvendige/medisinske/tilretteleggings -produkter. Skattefordeler til produsenter og konsumenter av kostbare, kvalitetssikrede og varige produkter. Stimuli til en kultur som vektlegger håndtverkstradisjon, varighet og kvalitet, langsomt produserte og langsomt konsumerte varer, som tar avstand fra raske produkter; raskt produsert, raskt konsumert, og raskt omdannet til søppel.

(9) Et knippe ideer som er mye bedre enn mine, og som allerede har blitt lansert, men foreløpig ikke universelt akseptert eller realisert: Tobin-skatt på valutaspekulasjon, miljøavgift på/forbud mot plastposer (ikke mine mais/korn-poser, da!), naturreservater i havet, nasjonale gjennomføringer av menneskerettighetskonvensjonene i alle verdens land og områder, økologiske og økonomiske kostnader for miljøet beregnes inn i alle bedriftsregnskap, universell ettbarnskvote for å senke antallet mennesker på kloden (forslaget er fra Alan Wiseman, selv heller jeg til en to-barns-kvote i stedet; ikke alle mennesker får barn, og i en verden uten søsken ville vi mistet noe essensielt ved å være menneske). Og denne: jobb en dag i uka, forbruk en tidel.

(10) Det er lett å etterlyse en helhetlig plan for å bekjempe internasjonal islamittisk terrorisme, like lett som det er å etterlyse en helhetlig plan for å håndtere flyktningstrømmen over Middelhavet (en vennlig påminnelse i denne sammenheng: i 2015 er det flere flyktninger i verden enn det var under andre verdenskrig). Disse to fenomenene henger sammen på minst to steder: det hevdes at IS-krigere smugles til Europa som båtflyktninger (konsekvens), og økningen i flyktningstrømmen kommer av IS’ destabilisering av hele regionen og krigføring i Syria og Irak (årsak), som både har økt antallet flyktninger og skapt et maktvakuum som kriminelle menneskesmuglere kan utnytte. Derfor ligger også en stor del av løsningen på begge disse problemene i å stabilisere Midt-Østen gjennom fredelig demokratisering, statsdannelse og frivillig avvæpning av opprørsgrupper og geriljaer. Det vil, i teorien, ikke være behov for opprørsgrupper mot legitime regjeringer dersom forskjellige deler av befolkningene i de forskjellige landene i beltet fra Marokko i vest til Pakistan i øst ikke er konstant undertrykt og marginalisert. Ser man på dette ustabile og udemokratiske beltet tegner det seg beleilig en sakens og geografiens sentrum i beltet: Palestina. Så lenge menneskene som bor i dette området opplever daglig håpløshet, frykt, mangel på grunnleggende helsetjenester, utdanning og arbeid, og opplever at okkupasjonen av deres land blir støttet av Vesten, vil alltid ekstremistene innenfor islam kunne hente ut konkrete bekreftelser på at verdensordenen er en kamp mellom islam på den ene siden og kristendommen + jødedommen på den andre; på at de er gode og de andre er onde. De palestinske flyktningeleirene på Gazastripen, Vestbanken, i Libanon, Jordan og Syria er også en kilde til regional uro, som igjen øker oppslutningen til en ekstremistisk, polarisert tankegang som er ekstra sårbar ovenfor politisk og religiøs propaganda. I kampen om politisk stabilisering av Midt-Østen har vi en vesentlig fredeligere verden å vinne og ingenting annet enn stolthet å tape. Denne kampen må starte med at de demokratiske statene i verden kommer Palestina til hjelp med å opprette en stabil, demokratisk, økonomisk levedyktig stat, som kan dele grense med Israel på fredelig vis. Samtidig må israelere kjenne seg trygge, og i en verden hvor angrep på jøder øker overalt vokser naturligvis et beskyttelsesbehov og en slå-til-først -mentalitet frem. Hvordan man kunne få disse to statene til å leve fredelig side ved side vet jeg ikke; med fredsopprettende og -bevarende FN-styrker, økonomisk bistand til Palestina, fysisk atskillelse av de to statene etter koreansk eller kypriotisk modell (som også innebærer tvungen forflytning av store deler av befolkningen), EU-medlemskap til Palestina (som ville sikret økonomisk og politisk hjelp, samt at et eventuelt militært angrep fra Israel ville eskalert konflikten til å bli en Israel-EU -krig, og dessuten ville kunne brukes mot ekstremistene som hevder at Europa og islam er uforenelige størrelser, etc)… Det trengs med andre ord noen jævla gode ideer fra folk med beslutningsmyndighet, eventuelt noen jævla gode ideer som kan overtas av folk med beslutningsmyndighet. Midt-Østen-konflikten(e) kan være utmattende å forsøke å sette seg inn i (uten at jeg skal late som om jeg har lest meg veldig opp på Israel-Palestina), men en løsning er helt nødvendig fordi konflikten har globale konsekvenser, og de blir stadig større.

*

Beklager denne nachspiel-aktige redde verden-monologen (som dessuten er altfor lang). Hvis NAV og/eller FN ansetter ufaglærte synsere som vil løse alle verdensproblemer på en gang, send meg gjerne en beskjed om det, samt opplysninger om grunnlønn og mulighet for trening i arbeidstiden (jeg trener ikke, men liker muligheter). Takk.